Skiftet kjønn

Jeg heter Mikael og ble født i feil kropp. Første gang jeg oppdaget at det var noe annerledes med meg var jeg fem år gammel. Da jeg var 12 fant jeg en artikkel i et ukeblad om en dame som hadde fått en mannskropp etter hormonbehandling.

Jeg husker at jeg ble veldig glad etter å ha lest historien. Jeg skrev et brev til Rikshospitalet for å forklare at jeg også ville bli behandlet. Her begynte den lange reisen til mitt nye liv i riktig kropp.

For det handlet egentlig ikke om å skifte kjønn, men å bli den jeg føler meg som innvendig.

 

Det var ikke lett på skolen. Jeg torde ikke fortelle til noen hvordan jeg hadde det. Etter hvert trakk jeg meg mer og mer unna ble veldig deprimert. Jeg var redd for hvordan folk ville reagere hvis jeg fortalte det. For meg var det å få behandling eller å gå til grunne. Det betydde alt for meg. Nå kunne jeg ønske at jeg hadde fortalt det til noen. Kanskje var det flere som hadde det som meg?

Det er jo så klart spesielt fordi kroppen forandrer seg så mye at gamle venner ikke kjenner deg igjen. Da må jeg forklare. Da jeg så ut som en jente var det ingen som syntes det var vanskelig å akseptere meg. Bortsett fra meg selv. Nå er det omvendt: Jeg har det bra, mens alle andre synes jeg er rar. Eller ikke alle heldigvis; jeg har møtt mange som aksepterer det jeg har gjort, og det er det aller viktigste.